Kamerun

Onsdag 22.10.08 Fikk vi høstferie. Vi kom oss av gårde i 4 tiden. Første etappe gikk til Garoua som er ca 29 mil herifra. Der overnattet vi til dagen etter. Neste morgen dro vi videre. I Maroua bodde vi på et lite koselig “hotell”. Dette var en virkelig koselig plass med fin spiseplass og maten var fabelaktig.

Vi var også noen turer på markedet og det var mye større enn markedet her i byen. I denne byen er de flinke til å lage ting av skinn: vesker, lommebøker, belter, sko, smykkeskrin etc. 

En dag forvillet vi oss inn på et turist marked, der var selgerne helt ville, de dro i oss for å få oss til å se på varene. Linda ble lei alt maset så hun skyndet seg gjennom markedet.  Prisene på dette turistmarkedet var ganske høye, man måtte prute det ned til 1/3 av prisen for at det skulle bli en fornuftig pris.

På utsiden av byen oppdaget vi også et kunstsenter hvor forskjellige kunstnere hadde sitt atelier/verksted. En kunne kjøpe fra butikken der eller direkte fra de kunstnerne som var tilstede. Prisene her var sånn noenlunde rimelige, og det var faste priser – det var deilig å slippe å prute.

Lørdag tok vi en dagstur til Rhumsiki som ligger nord for Maroua. Her var det noen fantastiske fjellformasjoner, flott natur. Kamerun har jammen meg mye fin og variert natur. Hit skal vi igjen på en lengre tur.

Søndag morgen pakket vi sakene og kjørte hjemover igjen. Det ble en begivenhetsrik langhelg, og vi var veldig fornøyde med turen.

Den 16.10. ble jeg 30 år, vi spiste en god middag til vanlig tid. Av Andreas fikk jeg et panj,  et stort tøystykke til å sy klær av. Dagen før hadde jeg avtalt med Stine og Sandra at jeg skulle bli med dem til skredderen. Dette var nok allerede planlagt, men det skjønte ikke jeg.  Andreas og Lena (min kollega og vår nabo) arrangerte en aldri så liten overraskelsesfest på biblioteket. Da vi kom tilbake fra skredderen stoppet Sandra bilen utenfor biblioteket, jeg skulle til å gå hjem, men da sa Stine at jeg måtte bli med inn på biblioteket litt. Der inne ventet alle de norske med telys og ballonger og bursdagssang. Det ble det en fin feiring. I tillegg til panjet fikk jeg også et veldig fint smykke og noen øredobber av Andreas.

I dag var det lærerenes dag her i Kamerun. På forhånd ble det solgt stoff til denne dagen, alle lærere med respekt for seg selv må sy seg et panj i et av disse to stoffene. Meg og Lena fikk også sydd oss panj i lærerstoffet. Vi var samlet på festplassen hvor det var tribuner. Det var også en del viktige personer tilstede denne dagen, lamidoen, guvernøren og flere andre viktige politiske personer. Vi satt og hørte på en del taler (som jeg ikkeforstod så mye av). Etterpå marsjerete vi i tog. I toget ble vi stilt opp på linjer etter farge på panjet og etter høyde, de laveste fremmerts, så jeg måtte gå ganske langt framme. Etter marsjen var det enkel bevertning i festsalen på den videregående skolen som lå rett ved festplassen. Det var kjekt å være med og se på denne feiringen.

I kveld har vi vært på fiskerestaurant nede i byen. Man velger ut fisken man vil ha og tilbehør til (pommes frites eller plantell), så finner vi oss en plass å sitte. Etter en stund får man fisken servert grillet, hel med skinn og alt på et fat. Så er det bare til å spise med hendene. Det skal sies at det er veldig godt, grillet fisk er godt. Vi var en god gjeng i kveld – 12 stykker, det var veldig koselig.

Tirsdag var det avslutning på muslimenes faste, og dette feieres i flere dager til ende. Vi reiste til et sted som muslimene pleier å samles for å be og avslutte fasten. Der er det bare menn som har adgang, men siden vi er hvite fikk også oss kvinnelige bli med. Det var utrolig mange mennesker samlet. Vi hilste på en av Lamidoens prinser (Og de er det mange av, Lamidoen var visst hans grandonkel). Vi fikk ta bilder og filme, men det kostet 1000 cfa per kamera. (ca 12 kr). Etter hvert var det ikke bare vi som fotograferte, men vi ble også tatt bilde av, det ble nesten litt mye etter hvert.

Vi fikk også invitasjon til å komme til Lamidoens palass kl 16. Vi troppet opp der 4 sykepleierstudenter, Andreas, Linda, Lena og Erik. Vi visste ikke helt hva vi gikk til. Det var et slags tyrefektingsshow, med 2 okser før de skulle slaktes. Det var om å gjøre for de som var ”tyrefektere” å komme seg opp på oksen sitt hode uten å bli spiddet. Flere løp frem og kastet pengesedler på disse ”modige” mennene. Det var til tider ganske skummelt, Linda og Andreas satt med hjertet i halsen flere ganger. Det virket ikke alltid som de hadde helt kontroll over oksene. Da showet var ferdig ble oksene ført bort et annet sted for å bli slaktet, men det så vi heldigvis ikke på. Det artig å se på, men i bunn og grunn så var det dyreplageri de bedrev før oksene ble slaktet.