Kamerun

Sist helg skrev jeg at jeg ikke skulle markere kvinnedagen her i år, så feil kan man ta. Lørdagskvelden bestemte vi oss for å være med å gå i tog uten det spesielle 8.mars panjet, for å sympatisere med de som ikke har råd til å kjøpe det. Om Hvor mye det hjalp kan diskuteres. 3 av oss stilte opp i Femmes Pour Christ Panj og ble plassert nesten helt fremmerst i toget.

Både meg og Lena hadde begge to med et uhell klart å ta på oss Femmes pour Christ panjet opp ned, uten å legge merke til det.  Det er jo ikke så bra å gå med opp – ned kors, og særlig ikke når vi skiller oss ut fra før. Dette oppdaget vi litt seint. Men vi fikk heldigvis tid til å skifte før vi skulle marsjere i toget, det er det viktigste. Det var kjekt å være med på denne markeringen og se hvordan den blir feiret her i Kamerun. Som jeg skrev i den forrige bloggen så er kvinnedagen veldig viktig for mange kvinner her.

Den 16.10. ble jeg 30 år, vi spiste en god middag til vanlig tid. Av Andreas fikk jeg et panj,  et stort tøystykke til å sy klær av. Dagen før hadde jeg avtalt med Stine og Sandra at jeg skulle bli med dem til skredderen. Dette var nok allerede planlagt, men det skjønte ikke jeg.  Andreas og Lena (min kollega og vår nabo) arrangerte en aldri så liten overraskelsesfest på biblioteket. Da vi kom tilbake fra skredderen stoppet Sandra bilen utenfor biblioteket, jeg skulle til å gå hjem, men da sa Stine at jeg måtte bli med inn på biblioteket litt. Der inne ventet alle de norske med telys og ballonger og bursdagssang. Det ble det en fin feiring. I tillegg til panjet fikk jeg også et veldig fint smykke og noen øredobber av Andreas.

I dag var det lærerenes dag her i Kamerun. På forhånd ble det solgt stoff til denne dagen, alle lærere med respekt for seg selv må sy seg et panj i et av disse to stoffene. Meg og Lena fikk også sydd oss panj i lærerstoffet. Vi var samlet på festplassen hvor det var tribuner. Det var også en del viktige personer tilstede denne dagen, lamidoen, guvernøren og flere andre viktige politiske personer. Vi satt og hørte på en del taler (som jeg ikkeforstod så mye av). Etterpå marsjerete vi i tog. I toget ble vi stilt opp på linjer etter farge på panjet og etter høyde, de laveste fremmerts, så jeg måtte gå ganske langt framme. Etter marsjen var det enkel bevertning i festsalen på den videregående skolen som lå rett ved festplassen. Det var kjekt å være med og se på denne feiringen.

Tirsdag var det avslutning på muslimenes faste, og dette feieres i flere dager til ende. Vi reiste til et sted som muslimene pleier å samles for å be og avslutte fasten. Der er det bare menn som har adgang, men siden vi er hvite fikk også oss kvinnelige bli med. Det var utrolig mange mennesker samlet. Vi hilste på en av Lamidoens prinser (Og de er det mange av, Lamidoen var visst hans grandonkel). Vi fikk ta bilder og filme, men det kostet 1000 cfa per kamera. (ca 12 kr). Etter hvert var det ikke bare vi som fotograferte, men vi ble også tatt bilde av, det ble nesten litt mye etter hvert.

Vi fikk også invitasjon til å komme til Lamidoens palass kl 16. Vi troppet opp der 4 sykepleierstudenter, Andreas, Linda, Lena og Erik. Vi visste ikke helt hva vi gikk til. Det var et slags tyrefektingsshow, med 2 okser før de skulle slaktes. Det var om å gjøre for de som var ”tyrefektere” å komme seg opp på oksen sitt hode uten å bli spiddet. Flere løp frem og kastet pengesedler på disse ”modige” mennene. Det var til tider ganske skummelt, Linda og Andreas satt med hjertet i halsen flere ganger. Det virket ikke alltid som de hadde helt kontroll over oksene. Da showet var ferdig ble oksene ført bort et annet sted for å bli slaktet, men det så vi heldigvis ikke på. Det artig å se på, men i bunn og grunn så var det dyreplageri de bedrev før oksene ble slaktet.