Kamerun

Vårens misjonærmøte ble avholdt i Bounbandjida nasjonal park som ligger ca 6 timers kjøring fra Ngaoundere. På vei ut møtte vi en lastebil som trengte hjelp til å bli dyttet i gang så da måtte alle de norske mennene være med og skubbe. I Bounbandjida gikk vi gjennom lokale og sentrale strategiplaner og andre nyttige saker. I tillegg hadde vi sosialt samvær og felles andakter.  Det var en  veldig hyggelig, interessant og konstruktiv samling.

I tillegg til disse samlingene fikk vi også tid til å kjøre på safari i parken. Vi så blant annet løver, antiloper, bøfler, villsvin og andre dyr. De andre som var på flere turer enn meg og Andreas så også elefanter, sjiraffer og krokodiller.

På vei hjem tok vi en annen vei enn de andre fordi vi ville komme raskere hjem, Linda ville ha kortest mulig tur på humpete vei og Andreas skulle rekke toget til Yaounde. Turen starta veldig bra, vi kom godt i gang. Plutselig stoppa bilen midt i ødemarka, uten telefondekning og langt fra nærmeste landsby. Det kom en lastebil forbi i motsatt retning med mang folk og varer på, men de kunne ikke hjelpe så de kjørte videre.  Vi tok det hele med ro fordi vi visste at familien Tomren skulle samme vei som oss, men skulle på safari i parken på vei ut. Da vi ikke fant feilen satte vi oss til å vente under et skyggetre og hørte på musikk og spilte kort. Da vi hadde venta i nesten 2 timer kom familien Tomren. De hadde de hørt i den nærmeste landsbyen at det var noen hvite som hadde problemer med bilen og byens ”mekaniker” var klar til å bli med for å se om han kunne hjelpe. De takket høflig nei, men det viser at folk bryr seg og at selv om det er øde så får man alltids hjelp før eller siden.

Bilen starta plutselig igjen uten at vi hadde gjort noe, men dette varte kun noen km før den stanset igjen. Da parkerte vi bilen inn til siden og lesset over bagasje og nesten alle passasjerene. Vi hadde med oss en kameruner som skulle til Ngaoundere, han ble igjen og passet på bilen. Etter at vi hadde reist fikk han heldigvis noen til å taue seg til noen til å taue seg til nærmeste landsby hvor han overnattet. Dagen etter ble det sendt noen opp for å taue bilen hjem igjen.

I stedet for å være hjemme i to-tre tiden var klokka kvart på seks før vi kom hjem. Andreas rakk toget til Yaounde, men han rakk ikke hjemom for å pakke om baggasjen. Vi var glade for at vi ikke kjørte som eneste bil på veien hjem, for da hadde ting fort tatt mye lenger tid.

Bilder kommer når Andreas får lagt de ut.

Lørdag 13 mars reiste vi en liten tur til Bifle Noir (også kalt Benoue) Nasjonalpark. Det er bare noen timers kjøring herfra og greie veier dit.

Vi hadde med oss Andreas H, Marius og 2 kamerater. På vei inn til campementet så vi mange typer antiloper og 6 sjiraffer. Det var kjekt å se sjiraffer her. Andreas og Linda slappet bare av på campementet, mens de andre gutta tok seg ut både på kvelds- og morgen safari.

De hadde litt problemer med aggregatet mens vi var der, så det ble en varm natt på oss alle, men vi hadde en fin tur. Det er fantastisk og fredelig å være der og høre på alle dyre- og fuglelydene. Og som vanlig var det god mat.

Bilder kommer når Andreas får lagt ut noen.

Å kjøre i Yaounde er et kaos uten like, selv om man kjører fint selv er det ikke en garanti for at man kommer trygt frem. Det fikk vi erfare da vi ble påkjørt bakfra mens vi sto rolig i trafikk-kø. Vår bil fikk en kraftig bulk i støtfangeren, men den andre bilen, som var et gammelt vrak, blei total skada. Dagen etter (18.12) brukte Andreas på å fikse skaden på et verksted. Marius og Linda reiste til Hilton og badet i svømmebassenget der. Andreas fikk omsider kommet seg dit utpå dagen, et par timer før vi skulle dra tilbake til hotellet.

Ved 15 tiden reiste vi ut til flyplassen, for å hente familiebesøket fra Norge. Vi beregnet god tid. Det viste seg at dette var den verste tiden i forhold til kø og trafikk. Trafikken var virkelig ille. 1 felt ble plutselig til 3 felt i samme retning, folk hadde noen utrolige forbikjøringer med minimale eller ingen marginer.  Vi satt alle med hjertet i halsen flere ganger. Vel ute på flyplassen fant vi ut at flyet var forsinket på grunn av snø i europa. Reidun, Guddny og Torgeir landet kvart over åtte og litt før ni satte vi kursen mot Kribi hvor vi hadde bestilt overnatting. Vi ankom Kribi kl ett på natta, det var godt å komme fram, da var vi alle slitne etter en lang dag.

Kribi ligger sør i Kamerun, helt ved kysten, med lange hvite strender. Her overnattet vi 6 netter, vi badet, solte oss og koste oss veldig. Vi fikk også tatt en tur oppover elva, og sett på regnskogen, besøkte en pygmè landsby og vandret en liten tur i regnskogen. Det var veldig interessant. Temperaturer på 38 grader og ca 30 grader i sjøen var fantastisk. Vi som kom fra Ngaoundere nøt å være ved sjøen, og det tror jeg også besøket fra Norge gjorde.

Etter oppholdet i Kribi, reiste vi tilbake til Ngaoundere, det ble et par turer på mardedet, tur til Biffle Noir på Safari. I Biffle så de flodhest, krokodille, flere typer antiloper. Den 30. reiste Reidun og Guddny med toget herfra. Den 31. Reiste Linda, Andreas og Torgeir til Boubandjida for å feire nyttår. Det var utrolig flott der, også der så vi flere typer antiloper, apekatter og sjimpanser.

Torgeir reiste herfra med toget 4 januar.

Det var en hyggelig jule- og nyttårsfeiring, vi satte veldig stor pris på å ha besøk fra familien og ei positiv og entusiastisk Gyddny.

Vi benytter anledningen til å ønske alle sammen et riktig godt nytt år.

20 -22 November reiste vi ut på tur i bushen for å besøke Solbjørg Pihlskog i Gadjiwan. Vi var 6 norske som reiste. Solbjørg har blant annet jobbet mange år i Gadjiwan som helsesøster og jordmor. Nå er hun pensjonert men er der ute halve året. På turen måtte Linda ha en liten tissepause, på vei mot en busk kun noen meter fra henne dukket det opp en kobra slange – vi hadde nok englevakt som gjorde henne oppmerksom på slangen i tide til at hun fikk snudd og løpt tilbake til bilen, det var en skummel opplevelse. De siste 6 milene av veien var elendig, det er nok den dårligste veien vi noen gang har kjørt på her i Kamerun. Det var veldig godt å komme fram til Gadjiwan, en rolig og fredelig landsby.

Lørdag var vi en tur i landsbyen og hilste på venner og bekjente av Solbjørg. Vi var også i nabolandsbyen som heter Mayo Baleo, der hilste vi på presten og så på skolen som kirka drev der. På søndagen var det høsttakkefest for damene i kirka, så da fikk vi damer være med på å danse inn på vår 3. høsttakkefest på rad. Det var veldig kjekt å være i Gadjiwan, vi skulle bare ønsket at vi hadde hatt noen flere dager der da vi først hadde tatt turen.

Søndag 5 april ankom mamma (Reidun) og Lise Ngaoundere med toget. Det er veldig kjekt å ha besøk. Tidlig mandag morgen bar det avgårde til ekstrem nord til Maroua og Waza. I Waza var vi på safari, vi så sjiraffer, sjakal, mange forskjellige typer antiloper, elefant og mye mer. Vi returnerte Ngaoundere lørdag kveld. Her kommer noen bilder fra turen nordover den første uka.

I kveld drepte vaktene en kobra slange utenfor ved feriehusene. Der er det litt høyere gress og ikke så mye folk. Slangen var 1,77 lang. Alle de norske kom opp til representanten sitt hus for å se på slangen. Vaktene ble tatt bilde av og fikk mye skryt. Andreas la seg like godt ned ved siden av slangen slik at vi kunne se på bildet hvor lang den virkelig var. En av vaktene sa på sitt stammespråk (som Finn Ove kunne) De hvite er ikke som oss og smilte litt. Slangen ble lagt på et glass med formalin og skal doneres til naturfag på den norske skolen.

I dag fant vaktmesteren en slange i bassengområdet. Alle på skolen ble med for å se da han skulle drepe den det ble dagens underholdning. Han traff hodet på slangen med en gang. Det er bra vi har en våken vaktmester.