Kamerun

Vårens misjonærmøte ble avholdt i Bounbandjida nasjonal park som ligger ca 6 timers kjøring fra Ngaoundere. På vei ut møtte vi en lastebil som trengte hjelp til å bli dyttet i gang så da måtte alle de norske mennene være med og skubbe. I Bounbandjida gikk vi gjennom lokale og sentrale strategiplaner og andre nyttige saker. I tillegg hadde vi sosialt samvær og felles andakter.  Det var en  veldig hyggelig, interessant og konstruktiv samling.

I tillegg til disse samlingene fikk vi også tid til å kjøre på safari i parken. Vi så blant annet løver, antiloper, bøfler, villsvin og andre dyr. De andre som var på flere turer enn meg og Andreas så også elefanter, sjiraffer og krokodiller.

På vei hjem tok vi en annen vei enn de andre fordi vi ville komme raskere hjem, Linda ville ha kortest mulig tur på humpete vei og Andreas skulle rekke toget til Yaounde. Turen starta veldig bra, vi kom godt i gang. Plutselig stoppa bilen midt i ødemarka, uten telefondekning og langt fra nærmeste landsby. Det kom en lastebil forbi i motsatt retning med mang folk og varer på, men de kunne ikke hjelpe så de kjørte videre.  Vi tok det hele med ro fordi vi visste at familien Tomren skulle samme vei som oss, men skulle på safari i parken på vei ut. Da vi ikke fant feilen satte vi oss til å vente under et skyggetre og hørte på musikk og spilte kort. Da vi hadde venta i nesten 2 timer kom familien Tomren. De hadde de hørt i den nærmeste landsbyen at det var noen hvite som hadde problemer med bilen og byens ”mekaniker” var klar til å bli med for å se om han kunne hjelpe. De takket høflig nei, men det viser at folk bryr seg og at selv om det er øde så får man alltids hjelp før eller siden.

Bilen starta plutselig igjen uten at vi hadde gjort noe, men dette varte kun noen km før den stanset igjen. Da parkerte vi bilen inn til siden og lesset over bagasje og nesten alle passasjerene. Vi hadde med oss en kameruner som skulle til Ngaoundere, han ble igjen og passet på bilen. Etter at vi hadde reist fikk han heldigvis noen til å taue seg til noen til å taue seg til nærmeste landsby hvor han overnattet. Dagen etter ble det sendt noen opp for å taue bilen hjem igjen.

I stedet for å være hjemme i to-tre tiden var klokka kvart på seks før vi kom hjem. Andreas rakk toget til Yaounde, men han rakk ikke hjemom for å pakke om baggasjen. Vi var glade for at vi ikke kjørte som eneste bil på veien hjem, for da hadde ting fort tatt mye lenger tid.

Bilder kommer når Andreas får lagt de ut.

Som de fleste sikkert vet så er Linda gravid i 5.måned nå. Magen begynner å bli synlig etter hvert nå.
Vi gleder oss veldig til babyen kommer, ultralydterminen er 23. juli. For å rekke hjem med flyet innenfor tidsfristene som flyselskapet har, så reiser vi fra Kamerun 1.juni. Det betyr at vi avslutter tiden her ute i Kamerun for denne gang, siden vi også håper på å få flere barn etter hvert.

Det blir trist å reise herfra, vi har hatt en veldig fin tid her i Kamerun og har blitt veldig glad i landet og folket her. Vi håper at vi får anledning til å komme tilbake hit enten på ferie eller for å jobbe her.

Lørdag 13 mars reiste vi en liten tur til Bifle Noir (også kalt Benoue) Nasjonalpark. Det er bare noen timers kjøring herfra og greie veier dit.

Vi hadde med oss Andreas H, Marius og 2 kamerater. På vei inn til campementet så vi mange typer antiloper og 6 sjiraffer. Det var kjekt å se sjiraffer her. Andreas og Linda slappet bare av på campementet, mens de andre gutta tok seg ut både på kvelds- og morgen safari.

De hadde litt problemer med aggregatet mens vi var der, så det ble en varm natt på oss alle, men vi hadde en fin tur. Det er fantastisk og fredelig å være der og høre på alle dyre- og fuglelydene. Og som vanlig var det god mat.

Bilder kommer når Andreas får lagt ut noen.

Å kjøre i Yaounde er et kaos uten like, selv om man kjører fint selv er det ikke en garanti for at man kommer trygt frem. Det fikk vi erfare da vi ble påkjørt bakfra mens vi sto rolig i trafikk-kø. Vår bil fikk en kraftig bulk i støtfangeren, men den andre bilen, som var et gammelt vrak, blei total skada. Dagen etter (18.12) brukte Andreas på å fikse skaden på et verksted. Marius og Linda reiste til Hilton og badet i svømmebassenget der. Andreas fikk omsider kommet seg dit utpå dagen, et par timer før vi skulle dra tilbake til hotellet.

Ved 15 tiden reiste vi ut til flyplassen, for å hente familiebesøket fra Norge. Vi beregnet god tid. Det viste seg at dette var den verste tiden i forhold til kø og trafikk. Trafikken var virkelig ille. 1 felt ble plutselig til 3 felt i samme retning, folk hadde noen utrolige forbikjøringer med minimale eller ingen marginer.  Vi satt alle med hjertet i halsen flere ganger. Vel ute på flyplassen fant vi ut at flyet var forsinket på grunn av snø i europa. Reidun, Guddny og Torgeir landet kvart over åtte og litt før ni satte vi kursen mot Kribi hvor vi hadde bestilt overnatting. Vi ankom Kribi kl ett på natta, det var godt å komme fram, da var vi alle slitne etter en lang dag.

Kribi ligger sør i Kamerun, helt ved kysten, med lange hvite strender. Her overnattet vi 6 netter, vi badet, solte oss og koste oss veldig. Vi fikk også tatt en tur oppover elva, og sett på regnskogen, besøkte en pygmè landsby og vandret en liten tur i regnskogen. Det var veldig interessant. Temperaturer på 38 grader og ca 30 grader i sjøen var fantastisk. Vi som kom fra Ngaoundere nøt å være ved sjøen, og det tror jeg også besøket fra Norge gjorde.

Etter oppholdet i Kribi, reiste vi tilbake til Ngaoundere, det ble et par turer på mardedet, tur til Biffle Noir på Safari. I Biffle så de flodhest, krokodille, flere typer antiloper. Den 30. reiste Reidun og Guddny med toget herfra. Den 31. Reiste Linda, Andreas og Torgeir til Boubandjida for å feire nyttår. Det var utrolig flott der, også der så vi flere typer antiloper, apekatter og sjimpanser.

Torgeir reiste herfra med toget 4 januar.

Det var en hyggelig jule- og nyttårsfeiring, vi satte veldig stor pris på å ha besøk fra familien og ei positiv og entusiastisk Gyddny.

Vi benytter anledningen til å ønske alle sammen et riktig godt nytt år.

20 -22 November reiste vi ut på tur i bushen for å besøke Solbjørg Pihlskog i Gadjiwan. Vi var 6 norske som reiste. Solbjørg har blant annet jobbet mange år i Gadjiwan som helsesøster og jordmor. Nå er hun pensjonert men er der ute halve året. På turen måtte Linda ha en liten tissepause, på vei mot en busk kun noen meter fra henne dukket det opp en kobra slange – vi hadde nok englevakt som gjorde henne oppmerksom på slangen i tide til at hun fikk snudd og løpt tilbake til bilen, det var en skummel opplevelse. De siste 6 milene av veien var elendig, det er nok den dårligste veien vi noen gang har kjørt på her i Kamerun. Det var veldig godt å komme fram til Gadjiwan, en rolig og fredelig landsby.

Lørdag var vi en tur i landsbyen og hilste på venner og bekjente av Solbjørg. Vi var også i nabolandsbyen som heter Mayo Baleo, der hilste vi på presten og så på skolen som kirka drev der. På søndagen var det høsttakkefest for damene i kirka, så da fikk vi damer være med på å danse inn på vår 3. høsttakkefest på rad. Det var veldig kjekt å være i Gadjiwan, vi skulle bare ønsket at vi hadde hatt noen flere dager der da vi først hadde tatt turen.

I sist uke flytta vil  til hus nr 10, også kalt Solbu. Her er det 3 soverom, stue kjøkken og bad. Vi trives allerede godt i det nye huset vårt. Bilder kommer senere. Ellers har vi kommet oss godt i gang med arbeidet vårt her nede og trives godt med det. Kamerun er et vakkert land med utrolig fin natur og menneskene her er åpne, blide og hyggelige.

Nå er det jammen meg lenge siden sist. Nå er vi endelig tilbake i Ngaoundere etter å ha vært 3 måneder borte.

I mai reiste vi hjem til Norge for å delta på Bistand og diakoni kurset på Misjonshøgskolen i Stavanger. Det var et kjekt og veldig interessant kurs, med mange interessante forelesere. Etter det hadde vi 3 uker ferie hjemme. Det var veldig kjekt å treffe og ha tid sammen med familie og venner. Etter det satte vi kursen mot Frankrike, der var vi på språkkurs i Vichy det var veldig bra og lærerikt.

Det var en god følelse å komme tilbake til Ngaoundere. Det var bare et skår i gleden og det var at vi hadde noen små ubedte ”gjester” (les mus) som har hatt fest på matboden og andre plasser i leiligheten vår mens vi var borte. Men nå har vi satt opp feller og lagt ut gift så nå skal vi nok snart bli kvitt ”gjestene” om kort tid.

Ellers er vi i gang med hverdagen her nede, Linda har overtatt som rektor, noe som innebærer mange nye og interessante ting å sette seg inn i. Andreas er også i gang med jobbing og trives med det. Ellers har Andreas som vanlig små prosjekter på gang for å gjøre hverdagen vår enklere og for å ordne ting J

Søndag 5 april ankom mamma (Reidun) og Lise Ngaoundere med toget. Det er veldig kjekt å ha besøk. Tidlig mandag morgen bar det avgårde til ekstrem nord til Maroua og Waza. I Waza var vi på safari, vi så sjiraffer, sjakal, mange forskjellige typer antiloper, elefant og mye mer. Vi returnerte Ngaoundere lørdag kveld. Her kommer noen bilder fra turen nordover den første uka.

Sist helg skrev jeg at jeg ikke skulle markere kvinnedagen her i år, så feil kan man ta. Lørdagskvelden bestemte vi oss for å være med å gå i tog uten det spesielle 8.mars panjet, for å sympatisere med de som ikke har råd til å kjøpe det. Om Hvor mye det hjalp kan diskuteres. 3 av oss stilte opp i Femmes Pour Christ Panj og ble plassert nesten helt fremmerst i toget.

Både meg og Lena hadde begge to med et uhell klart å ta på oss Femmes pour Christ panjet opp ned, uten å legge merke til det.  Det er jo ikke så bra å gå med opp – ned kors, og særlig ikke når vi skiller oss ut fra før. Dette oppdaget vi litt seint. Men vi fikk heldigvis tid til å skifte før vi skulle marsjere i toget, det er det viktigste. Det var kjekt å være med på denne markeringen og se hvordan den blir feiret her i Kamerun. Som jeg skrev i den forrige bloggen så er kvinnedagen veldig viktig for mange kvinner her.

Så var det helg igjen, ukene bare raser avsted for tiden. Her blir det varmere og varmere gradestokken stiger til over 30 grader, vi synes at det er veldig godt og vil ikke bytte med vinteren hjemme i Norge.

I går kveld var det brann i et kvartal på markedet, det var heldigvis stengt, men det er likevel et stort tap for de som har sine boder og butikker der. Det er veldig synd for dem når hele levebrødet brenner ned. Brannen skyldtes visst en feil i det elektriske anlegget.

I morgen er det 8. mars og kvinnedagen. Her er kvinnedagen en stor dag for kvinnene. Kvinnene som markerer denne dagen har på seg klær laget spesielt for denne dagen. Det er mannen sin oppgave å kjøpe dette til kona, dersom han ikke gjør det, er han en dårlig mann, og da kan det bli bråk i heimen. Denne dagen marsjerer kvinnene i tog på festplassen og det er mannen som må stelle heime denne dagen. Jeg, Linda har bestemt meg for å ikke delta på denne markeringen i år.  Kanskje jeg heller blir med neste år.